Tidenes avstandsforhold

Feature

Esperangma Rai fra Nepal er på besøk i Norge og Karmøy for første gang for å besøke kjæresten Espen Olsen fra Håvik som hun traff på et skip i Asia.
Det unge paret på 22 år har vært sammen i over to år, og møttes på skipet Logos Hope der de begge jobbet og reiste rundt i verden, men alt var ikke gull og grønne skoger i begynnelsen.
-Hun likte meg ikke så mye i begynnelsen, forteller Espen, før Esperangma forklarer:
-Jeg skreiv meg opp på bandøvelse før vi skulle ombord på skipet. Lista kom, og jeg gikk for finne navnet mitt og hvem jeg skulle spille med. Jeg så de hadde skrevet navnet mitt to ganger, der den ene var feil.
-Under en pause ropte noen navnet hans. Jeg sa fra at jeg het Espes, men så reiste han seg opp. Jeg var skikkelig sur, forklarer hun.
McDonald’s og kjærlighet
I begynnelsen fikk de felles venner, og begynte å være med hverandre. Hun forteller at hun gjorde narr av han i begynnelsen, fordi han het Olsen til etternavn. Kallenavnet hans ble da Mary-Kate, etter de berømte Olsen-tvillingene Mary-Kate og Ashley.
Etter hvert ble de likevel bedre kjent, og da Espen hadde bursdag, bestemte hele vennegjengen å dra på McDonald’s for å feire.
-Det var en av de første utfluktene vi hadde som en vennegruppe, og det var vel der det begynte å gnistre, sier Espen.
Alle trodde likevel at han likte en annen jente.
-Under hele bursdagen hans prøvde vi å få han til å snakke med denne jenta. Plutselig, når vi var på vei tilbake, begynner han å gå med meg. Han begynte å prate med meg mens jeg prøvde å få den andre jenta til å gå med han, forteller Esperangma.
-Ja, det var plagsomt, skyter Espen inn før de ler.
Måtte snike seg rundt
Under oppholdet på skipet måtte de holde forholdet skjult. Det er nemlig ikke lov å inngå i romantiske forhold før en har vært på skipet i minst ett år, og for noen land, inkludert Nepal, to år.
-Det var ekstremt rart, og ekstremt vanskelig, sier Espen.
-Vi måtte holde forholdet hemmelig. Vi måtte snike oss rundt, og det var utrolig vanskelig, når vi ville slappe av og ikke være paranoide hele tiden, sier Espen.
-Jeg måtte ha vært ombord i ett år før jeg kunne søke om å date noen eller vise interesse for dem. Det er en del av de sosiale reglene, forteller han.
-Meningen bak det er at folk skal bruke minst ett år på å fokusere på arbeidet du kom der for å gjøre, hylle Gud, hjelpe folk, og ikke bli distrahert med å løpe etter jenter eller gutter, noe som jeg synes er greit, forklarer han.
En av måtene de fant ut at de kunne få litt tid sammen var å møte hverandre på land når skipet stod i havn.
Det var likevel ikke alltid like lett å møte på hverandre i vilt fremmede byer, som resulterte i både misforståelser og at de gikk seg vill.
-Vi skulle møtes på et kjøpesenter i Singapore, og jeg satt utenfor og ventet i en evighet, og ga opp til slutt, forteller Espen.
-Det var ikke internett heller, så vi kunne ikke kommunisere, sier Esperangma.
-Men vi fant til slutt ut at vi var ved forskjellige innganger, avslutter Espen.
Endelig fri
Rundt to måneder før de var ferdige på skipet, sluttet de å bry seg og kunne endelig slappe av.
Etter at de var ferdige på skipet, hadde de to uker for seg selv før de måtte reise hjem, som de tilbrakte i Malaysia etter tips fra sjefen hennes.
-Det var fint, men det var litt rart også, sier Esperangma, før hun utdyper:
-Du er så vant med å se etter skipsfolk, så det var rart å gå over til å ikke bry seg.
På besøk til Nepal
Etter Malaysia reiste de tilbake til sine hjemland, og det første Espen gjorde da han kom hjem, var å kjøpe en billett til Nepal.
I hele februar i år var han på plass i hovedstaden Kathmandu for å besøke sin kjære etter flere måneder uten å se hverandre.
-Det var fint. Jeg fikk være turist og oppleve kulturen og se nye steder, sier Espen.
-Jeg tok ham til de vanlige turiststedene i stedet for de mindre fine stedene, i tillegg til en by seks timer unna for å se på fjellene, sier hun.
Uten varme, og midt på vinteren, ble oppholdet en kald affære. Det var i tillegg ikke lenge etter jordskjelvene som skjedde fjoråret, som landet fortsatt led av. På toppen av det var grensene til India stengt på grunn av konflikt.
-Det er der vi får forsyninger fra, inkludert mat, vann og gass, så Nepal hadde akutt behov for forsyninger, forklarer Esperangma.
-Så han kom på den tiden. Vi hadde ikke varmt vann heller. Jeg måtte gi ham ganske mange tepper, sier hun.
-Jeg måtte velge mellom kald dusj eller bøttedusjer, der du varmer opp vannet i en stor bøtte først, forteller Espen videre, før han forteller at de fikk varmt vann igjen et par dager etter at han reiste tilbake til Norge.
Vennskap som fundament
Paret tror at forholdet deres er så sterkt som det er, fordi de har vennskap som fundament.
-Det har vært enklere enn vi trodde det skulle være, sier Esperangma.
-Vi gikk inn i det, vitende om at vi kom til å ha et varende forhold, fortsetter hun, før Espen kommer inn:
-Vi har klart å bygge et solid fundament - en grunnmur - som holder seg uansett distanse, sier han.
-Å ville få det til å fungere, det er det som funker. Det får oss til å prøve hardere, avslutter Esperangma.
Esperangma, som reiser hjem til Nepal i juni, planlegger allerede sin neste tur til Norge, som blir rundt juletider.
Back to Top